Planen er planlagt

Nå kjenner jeg virkelig at jeg gleder meg til å begynne på Trøndertun.
Jeg har nå ikke bare bilder i hodet av hvordan det kommer til å bli der,
men også filmer. Spillefilmer og dokumentarer, animasjon, både tegning og data.
I matveien er jeg svært konservativ. Spiser kun fem forskjellige retter.
De gidder jeg ikke ramse opp. Ramse og ramse.
Poenget mitt er at det jeg gruer meg mest til, det er ikke maten de kommer til
å prakke på meg... det er å vaske klær. Selve vaskingen er jo ikke vanskelig.
Sørg for at de rette klærne er i samme vask, putt dem i maskina og
press play. Da skal det være gjort. Men jeg gruer meg likevel.

Uansett er jeg overbevist om at det blir dritbra.
Og heldigvis slipepr jeg å dra dit alene:D