lørdag 28. februar 2009

Ida og Per, sitter og per-ler

Nå har det seg sånn at Ida og jeg ikke er sammen lenger.
Hun klarer ikke å være i et forhold nå, hvis hun skal bli frisk.
Vi har det fortsatt fint,og er knallgode venner,
vi bare nusser ikke lenger.

I will be up when you arise in the morning.
I'll be asleep when you are through for the day.
I will be glad when you are back from the dying.
There is no place where I feel safe, so let us pray.

Orange Chocolat

Jeg er så glad for at Freia valgte å innføre denne sjokoladen igjen.
Den er seriøst bare best. Også så sinnsykt artig å åpne:D


Uansett hvor godt det er å spise båtene, så er kjernen best...



PERFEKT Å DELE!

mandag 23. februar 2009

The Paintings For The Machines

Drømmen startet med at jeg var på en konsert
hvor bandet besto av medlemmer fra flere band.
Folk som Justin Hawkins fra The Darkness,
Corey Taylor fra Slipknot, Shavo Odajian fra
System Of A Down, Little Steven fra
The E Street Band, Travis Barker fra Blink 182,
og en på keyboard som jeg ikke husker.
Etter at den siste sangen ble spilt, gikk
Justin Hawkins bort til mikrofonen og sa det
at dette var den kuleste konserten han noen gang
hadde holdt, pluss at han ba meg om å komme opp
på scenen. Tok meg en evighet, for alle i publikum
så på meg som en stor stjerne, og måtte ta på meg.
Da jeg til slutt kom på scenen, sa Justin til alle i
publikum at de to maleriene som ble delt ut i sted,
nå måtte bli levert tilbake til scenen. Man kunne se
maleriene bli flyttet bortover crowden, men de kom aldri
til scenen. Så sa en robot, som sto i publikum; "Det
er deres feil", og pekte på oss på scenen. Flere titalls tusen
publikummere klatret opp på scenen, for å drepe oss.
Folka i bandet slapp instrumentene sine, Shavo grep meg
i armen, og ropte til meg at jeg skulle løpe.

Så var jeg på et gigantisk romskip, hvor jeg hadde fått i
oppdrag å lete galaksen rundt etter disse to maleriene.
Jeg hoppet inn i et mindre romskip, med plass til to, og
fór i lysfart til Tellus.

Da jeg kom til Tellus (jorden), nærmere bestemt musikk-
linjegangen, hadde jeg blitt forvandlet til en terminator,
og gangen hadde blitt forvandlet til et smug som gikk litt
skrått. Innerste delen av gangen var høyere enn ytterste.
Men det rare er at jeg bare startet i musikklinjesmuget,
jeg kom meg ikke dit på noen måte. Ingen slik terminator-
portal eller noe sånt...
Anyways, der møtte jeg Christer, han sa yo, jeg sa yo,
og jeg begynte å scanne PCn hans. For nå var det ikke maleri
jeg så etter lenger, selv om det var det jeg så etter.
Nå så jeg etter PCer og MACer. Christer tok ingen notis
av at jeg scannet PCn hans, han fant det ikke det minste
rart. Det derimot, gjorde noen fra førsteåret, og prøvde å
trekke PCn vekk fra meg. Det var dumt, for de døde.
Ingen tok noen notis av det heller.

Så gikk Christer og jeg ut av musikklinjesmuget,
og hadde nå kommet til den stadion hvor konserten
hadde vært. Og her snakker vi en stadion i
rumpeldunkVM-stil. Men nå var det jeg og en random
som gikk og pjatta, om det at jeg hadde fått kommet
opp på scenen, om hvor lang tid det tok, maleriene,
publikummet, osv. Så, etter at vi gikk vekk fra de
setene hvor vi hadde sittet og pratet, ble hele stadion
fyllt av barn og ungdommer som hadde vært offer for
krig, vold i hjemmene o.l. drit og hælvett. Stadion
var nå hovedkvarteret til Barnedirektoratet, og de tok
seg ikke særlig pent av barna. Man kunne se vakter
og politimenn som banket de opp og drepte de, kun fordi
barna stirret rart på dem, "stygt" på dem.
Og jeg og en fresh fyr, vi traff på en dude som gikk rundt og dro
på 3 lik som var knyttet fast til tau som igjen var knyttet fast
rundt livet hans. Og bak likene igjen kom det en alligator.
Fresh Fyr tok fram Crocodile Dundee-kniven sin og
knasa den gjennom topplokket på alligatoren, før han tok og
kuttet alle tauene og lenkene som var festet til Duden.
Nå hadde alle tauene plutselig blitt festet rundt foten min, alligatoren
levde igjen, jeg hylte og ropte at Fresh Fyr måtte kutte alle
tauene igjen, han sa "nei, tror ikke det...tulla". Så han kuttet alle
tauene og drømmen var ferdig, sånn rett etter at et kamera på
sånn kran hadde vendt seg i en kul vinkel mot oss, og vi sto der
i råbra heropose.

THE END

fredag 20. februar 2009

Red Dragon & Mops

Okei, for de som ikke vet hvem Francis Dolarhyde er,
så er det han som er morderen i "Den Røde Drage".

Nå kan drømmen bli fortalt.

Det hele startet med at jeg drømte at jeg var homo.
Jeg var på en hytte som egentlig var hjemme, og jeg sto på
badet og pusset tennorna. Så kom kjæresten min,
Francis Dolarhyde inn. Grei kar,
helt til jeg fant ut at han var morderen.
Så derfor måtte jeg jo stikke av fra ham.
Nå ble plutselig hytta til ei hytte, og var ikke "hjemme" lenger.
Jeg måtte krype gjennom masse hemmelige ganger i veggene
rundt omkring i huset.
Du kan si det sånn at det var en kameravinkel som fulgte
etter Francis hele tiden, som vi regelmessig svippet innom.
Noen ganger flekket han tenner og ropte stygge ting til meg,
noen ganger hadde han en nylonstrømpe over hodet.
Så falt jeg ut av huset og landet i en diger gjørmedam.


Nå var jeg plutselig inne i en diger "mad scientist-lab",
og jeg ble møtt av ei gal lab-berte. Hun takket meg for
at jeg kunne møte opp, og spurte om hvor hundene var.
Og helt ut av det blå hadde jeg en mops i hendene,
som hun kunne eksperimentere med. Hun satte den
ved siden av en mops hun allerede hadde eksperimentert
med, og man kunne tydelig se at den jeg kom med var
lysere i pelsen, og generelt rundere. Hun koblet mopsen
opp til en diger...ting som det kom strøm ut av,
men ettersom jeg hadde en morder på hælene, kunne
jeg ikke bry meg om det hun skulle gjøre med mopsen.
Så døde Francis.

torsdag 19. februar 2009

Gibson Thunderbird

En bass med lidenskap for NICE!
Og spesielt denne, i Natural, fra 2003.
Kjøpte den, inkl. HardCase for 11.500,-
Det vil jeg kalle en NICE deal.
Kjøpte den over nett, på en side som selger dritfete gitarer.

www.dritfetegitarer.com
Han har vel også strengt tatt copyright på bildene,
men ettersom jeg nå er eier av bassen, tror jeg det skal gå greit.

Yes, I Am A Dreamer

Det startet med at jeg sto på siden av en båt. På sånne stenger
på siden, som gjør at man kan få flyttet seg langsmed båten.
En svart mann lå og kavet i vannet, men jeg var for høyt
oppe til å hjelpe ham. Like ved båten lå en hai, og lenger ute
var det en spekkhogger som patruljerte. Mannen var også skutt
i venstre skulder, og blødde noe sykt, så haien måtte jo
ha oppdaget ham. Men det hadde den altså ikke gjort.
Han svømte rundt båten, til andre siden, før han svømte tilbake
igjen, og fikk et adrenalinkick som gjorde at han fikk klatret opp
på siden av båten, ca. 2 meter unna meg.
Båten gikk nå plutselig løpsk, og vi måtte styre den ved å lene
oss framover og bakover. Vi var på vei mot et skjær, men vi fikk
båten til å ta en doughnut, slik at vi kom oss unna skjæret.
Vi jublet og hyllet hverandre for bra utført doughnut.

Så var vi plutselig i en mangroveskog, på en sumpbåt,
og han fortalte meg at for å komme gjennom de levende lianene
der borte, så måtte vi kjøre noe helvetes fort.
Kort sagt; no problemo.

Så var den svarte mannen borte, og jeg var plutselig en soldat
hjemme på militærbasen. Der sto jeg og pratet med de andre menige.
Så var vi på et militærsykehus/-mentalsykehus.
Vi ble fortalt av direktøren diverse om hvordan det var å
oppholde seg på dette sykehuset. Etter å ha fått personlig
info, gikk vi ut hver for oss, jeg og en annen vi kom ut samtidig,
og i bunnen av trappen sto det en fyr i fin, sort dress. Han hadde
halvlangt, rødt, krøllet hår, og han sto med en kniv i hånden.
Han spurte meg om jeg het Woodlow. Jeg sa nei, og fikk lov til
å passere. Så ledet trappen plutselig til et underjordisk parkeringshus.
Der møtte jeg alle de andre menige, og spurte om hva som kom til å
skje med menig Woodlow. Ingen sa noe, og jeg skjønte da at han
skulle bli drept. "Men vi kan da ikka bare stå her og se på!",
sa jeg, før jeg løp tilbake, etterfulgt av en menig til.

Så var vi plutselig inne i en kontorbygning. Jeg løp bort til en
kontorpult, hvor jeg fant den rødhårede mannen, stående over
Woodlow, som var stukket 4 ganger i mageregionen. Jeg ble så
forbanna at jeg begynte å banke opp den rødhårede mannen,
som nå hadde blitt gjort om til en CD-ROM. Jeg slo den mot
pulten, tråkket på den, begynte å gråte, satte meg ned i stolen,
og damen som jobbet ved pulten kom og ba meg om å
fortelle alt. Jeg gjorde det, og hun kom fram til at jeg burde få
perm.

Så var drømmen tilbake på militærbasen, og folk sto og
introduserte seg, og fortalte at de skulle være med i
"A Tumpy Talentine Squad".
Så sa ei dame: "Nå heter det vel My Bloody Valentine!"

The End.

onsdag 18. februar 2009

Original, men med mer smak:D

For beskjeden jeg fikk på meldingen fra Smupsi i går var:
Danndanndaaaaaaaa....... "Vi må snakke".
Og siden stemningen, da jeg dro igår, var så anspent, trodde jeg at
"vi må snakke" kom til å bety noe som ville gi et kjedelig og trist resultat.
Men det var ikke noe farlige greier, bare at de dagene jeg jobber,
så trenger jeg ikke å dra til henne, for vi får bare en time sammen lell,
og da er hun bare trøtt og sliten, så slipper hun å være cranky på meg.

Åtte måneder

I går skulle egentlig Ida og jeg ha feiret vår 8-månedersdag,
men siden jeg måtte jobbe til 22:00 i går ble ikke det noe av,
ettersom vi bare fikk 30 min å være sammen på.
Da jeg dro igår var det en litt spent stemning, og idag skal
vi prate sammen. Jeg vet ikke hva som kommer til å skje,
men jeg gleder meg ikke.
Eller, altså, jeg gleder meg jo til å se henne igjen,
men jeg gleder meg ikke til et potensielt utfall.
Jeg tror det kan være min feil. Jeg kommuniserer for dårlig.

tirsdag 17. februar 2009

Smupsi

Jeg vet ikke hvordan jeg skal få skrevet ned i ord, hvilke følelser som dukker
opp i meg, når Ida sier at "hadde det ikke vært for Per Erik ,
så hadde jeg ikke trodd på kjærlighet".
Jeg vet bare at det føles godt.
Og jeg er så glad for at hun er min. Jeg elsker å tilbringe tid med henne
og være i hennes nærvær.

Nærværhårhær. Har ingenting med saken å gjøre, nærværhårhær.
Jeg vet at hun elsker meg, og jeg elsker henne.
Og så har hun hund.

mandag 16. februar 2009

Man Of Principles

Noen ganger skjønner jeg ikke hvorfor jeg har en egen blogg.
Men så klarer jeg å minne meg selv på det at jeg er en mann
med übersære prinsipper, og bare må ha en egen blogg.
Det har med indre system å gjøre, og det å ha det ryddig.
Klarer ikke synet av forskjellig type skrift på innlegg,
og det at andre folk ikke gjør som jeg gjør, og
a bla di bla di bla bla bla bla
a bla di bla di bla bla bla
a bla di bla di bla bla bla bla
a bla di bla di bla bla bla bla bla

så sånn er det...
bommeli basta

torsdag 12. februar 2009

Per i fylla

Det er kanskje ikke alle av dere som forstår hvorfor jeg finner denne maneten
så interessant for tiden, så whoopidoopiedoo med det, men om dere ikke har
opplevd
Periphylla, så har dere en mulighet til å finne ut litt her.



Linker til artikler om den:
Link 1
Link 2
Link 3
Dette er nice:D

søndag 8. februar 2009

Reply That Yummy!

Det smakte ikke så verst.
Med litt ketchup på, så blir det bra:D

Taste That Yummy!

Fikk nettopp vite av mutter'n at jeg skal smake på pølse og stappe.
Fy faen, det blir ikke bra...

lørdag 7. februar 2009

MagnusLAN

Vi LANer hos Magnus, spillet er FlatOut 2,
bilen er Bullet GT, og framoverknappen er teipet fast.
Det hele er en miks av fantastisk.
Med en og annen kortfilm (Norges Herligste - Thaimannen, Mythbusters, osv)
så blir det hele enda mer fantastisk.









fredag 6. februar 2009

Dogtheme

I did once try to split you in two;
one for the mental and one for the physical,
but that was something I couldn't do,
so now I just let them merge.

You bought yourself a dogtheme.
You bought yourself a dogtheme.
You bought yourself a dogtheme.
You bought yourself a dogtheme.

Mayhem Mops


Dette er og blir en herlig hund.
Liker å bite på tær, ledninger, kosedyr, skoa mi og skjegget mitt.
Pupper er også kurant å bite på for det lille nurket.

Dette har susikju fått oppleve av og til.
Liker ikke å være i buret sitt når han blir for hyper.

Og jeg liker og leke med Ville, og jeg tror jeg er, for Ville,
det store slemme monsteret som bringer uhygge i hele verden.
Vi er likevel glad i hverandre.




Creds til susikju for lån av bilder:D

Lysmannen...


torsdag 5. februar 2009

Tøs for grøt

Det er ikke nødvendigvis sånn at bare
fordi man ikke vil ha, så liker man ikke...
Man vil bare enkelt og greit ikke ha.
Så har du de som vil ha, men ikke liker...
Og de som kun ikke liker.
De havner i kategorien
"Tøs for grøt".
Og mer har jeg ikke å si om det.


Det første du ser...

Da er bildet fiksa.
Det er ikke helt perfekt, men det ser
nogenlunde slik ut, og derfor kan jeg sove nå.

mandag 2. februar 2009

Making Words

De menneskene i verden som liker å lage ord, kommer i flere utgaver.
Noen lager direkte oversettelser, mens andre lager splitter
nye ord og begrep, talemåter og hva annet man kan kalle sånt.
Jeg er en blanding av disse to.
Dette vil du få se etterhvert som tiden går.
Jeg lover ikke at det skjer hver gang, for man kan ikke
bruke opp kvantitenten til det man gjør heller.
Det er dumt, for som vi alle kjenner til, så blir det til slutt
gørrføkkingsfitteføkkings kjedelig.
Slike ting prøver jeg å unngå, men jeg kan være
så uheldig at jeg henger meg opp i det.