torsdag 23. april 2009

Understanding

With Flash

Without

#52

Da har 14. mai blitt satt av til støttekonsert for Regine,
så nå er det forseint å komme med andre planer for den dagen,
om du vil at jeg skal være involvert.

Så det så!

onsdag 22. april 2009

Tid kan brukes til bedre ting

La det være deg

Bla, bla. Mange katt og leser, selv jeg, har spurt, og ja de sier.
Leser mange nå også, men det tror jeg går greit.
Følelser får mange til å synge,
noen om død, andre om blomster, de fleste om sex, men skjult.

Liker å ha, men tar med likevel. Ingen kan gjøre det nå. Post.
Flere dager med ingen andre. Syvsover leser feil i romskip!
Ingen andre enn jeg kan være den jeg sier jeg er,
lik som noen andre kan kun si at de er den de sier at de er. Spytt! Faen!
Nå kan du tenke på det nå. Nei, og nei. Og for en teit oppgave.
Bryr meg langt opp i ræva.
Så jævlig unødvendig å få en oppgave hvor man må
ta for seg over 20 år med musikkhistorie.
Greit at faget er MUP, men det får da være grenser for hvor langt tilbake,
og fram i tid man skal grave i møkka for å lete frem grunnlaget for dagens musikk.
Og oppgaven er jo så dårlig formulert. Drritt!
Jeg hater den, og har planer om å bare sitte her og ikke gjøre en jævla dritt,
frem til jeg må levere og stikke herifra.
Da kan jeg ta og sette ned, og likevel ha mat, men det skjer jo likevel,
så man trenger ikke paraply mot sola.
Parasoll er greit, men da må man ha en god stol.

Det liker jeg. Liker også sex. Veldig godt.
Kom, så går vi bak huset. Der kan vi ha det fint.

Bare du og jeg. Digresjon i sengen. Fra en stilling til en annen. Støy.
Fra stønn, av glede. Maken til oppsett har jeg aldri, men det har du og!
La oss le. Det blir bra. Jeg sover alene. Det liker jeg ikke. Barna bråker i gaten.
Ødelegger den blå Volvoen av plast, som en gang var min.
Himmel. Himmelblå. Himmelen.

Jeg skal vise deg himmelen. Det blir bra det. Så kan vi elske igjen.
Mellom alle skyene, leke med hverandre. Utforske. Bare oss to. Tenk deg det.
Ingen andre.
Og stormen kommer som en knusende kraft, men lar oss være,
for vi er i live, og er én.
Det kan ingen ta fra oss.
Jeg savner å være med noen. Få lov til å beføle.

Kjenne liv i håndflaten.
Ta det med meg til en annen verden, og leve under tretoppene for meg selv,
men likevel være hos en person som opplever det samme som meg.
Det blir fantastisk det.

Bla, bla. Mange katt og leser, selv jeg, har spurt, og ja de sier.
Leser mange nå også, men det tror jeg går greit.
Følelser får meg til å synge, om død, blomster, og sex.
Aldri skjult. Ikke med deg.
Å, vær så snill, la det være deg.

tirsdag 21. april 2009

Just For The Record...


Hva faen er det for noe?!
Jo, det skal jeg fortelle deg... dette... er en BøInger.

mandag 20. april 2009

Det er faktisk lett å skrive en sangtekst

Your constellation's floating free,
so I kiss your sky.
Steadily you swing me,
up, up so high.
I imprint all your curves.
I study all that serves
as beauty for the anger that is you.

A portal leads me home,
to your raging arms.
Where I can't roam,
I'm saved by charms.
I defend this darkened path.
I command a useless wrath
to set free all the anger that is you.

My dreams find refuge in your words.
The love, the stars, the singing of the birds.
They pass me by as black/white paper planes.
The love, the stars, the changing of our lanes.

This is the moment before you hit the water.

Your constellation's floating free,
so I kiss your sky.
Steadily you swing me,
up, up so high.
A portal leads me home,
to your raging arms.
Where I can't roam,
I'm saved by charms.

I defend this darkened path.
I command a useless wrath
to set free all the anger that is you.
I imprint all your curves.
I study all that serves
as beauty for the anger that is you.

My dreams find refuge in your words.
The love, the stars, the singing of the birds.
They pass me by as black/white paper planes.
The love, the stars, the changing of our lanes.

This is the moment before you hit the water.


Hva føler du bør være tittelen til denne teksten?
Gi meg et godt forslag, så får vi se hvem som vinner.

søndag 19. april 2009

Crack The Skye

I går bestemte jeg meg for å gå til anskaffelse av dette albumet,
Mastodons nye; Crack The Skye. Albumet handler om noe sykt noe,
og er
dedikert til trommis Brann Dailors døde søster Skye.
For da Brann fikk nyheten om søsterens død, kom det som et så stort sjokk
at det kunne ha "cracked the sky".

"There is a paraplegic and the only way that he can go
anywhere is if he astral travels. He goes out of his body,
into outer space and a bit like Icarus, he goes too close to the sun,
burning off the golden umbilical cord that is attached to his solar plexus.
So he is in outer space and he is lost, he gets sucked into a wormhole,
he ends up in the spirit realm and he talks to spirits telling
them that he is not really dead. So they send him to the Russian cult,
they use him in a divination and they find out his problem.
They decide they are going to help him.
They put his soul inside Rasputin's body.
Rasputin goes to usurp the czar and he is murdered.
The two souls fly out of Rasputin's body through
the crack in the sky(e) and Rasputin is the wise man
that is trying to lead the child home to his body
because his parents have discovered him by now and think that he is dead.
Rasputin needs to get him back into his body before it's too late.
But they end up running into the Devil along the way and
the Devil tries to steal their souls and bring them down…
there are some obstacles along the way."


I denne illustrasjonen skal man kunne se en sprekk i himmelen,
hvor barnet nå er på hjem til kroppen sin, ledet av Rasputin.

fredag 17. april 2009

Ut og kjøpe øl!

Om snart skal det drikkes!

Major Minor Things


Du vet, når du skriver et innlegg, og dagen har vært kjedelig,
og du fikk det ikke som du ville, og bare for å markere hvor
kjedelig dagen har vært, så skriver du..."[...], hvis jeg lever
så lenge", eller, "hvis jeg er i live da", eller "hvis jeg lever da[...],
men egentlig så kommer du til å leve da.

Dette kom jeg til å tenke på, når jeg leste Regines blogg, og hun skrev:

"En utrolig hyggelig mann ringte i morges og spurte om jeg ville ha
utstilling om to måneder, det ble jeg utrolig glad for.
Håper jeg lever da."

Får meg til å tenke på at vi som ikke har grunn til å skrive slikt,
vi bør rett og slett bare drite i å skrive slikt.


Håper det går bra med deg, Regine. Jeg krysser fingrene mine for deg!

mandag 13. april 2009

Bird Hunting

Å ta bilder av fugler i farta er ikke så lett...




søndag 5. april 2009

Konsistent




Såwii Wiwow Wabbit

-Tickle, tickle.
-Sparkle, sparkle.
-Shine like a bullet wound.
-With a pony!
-Mmm, aha.

Fabelaktig


Noen ganger, oftere i det siste, så har jeg forsvunnet inn i en
slags piratverden, hvor jeg er Captain Jack Sparrow, og han er meg.
Pirater. Jeg glemte International Talk Like A Pirate-Day.
Det irriterer meg.

Jeg kunne tenkt meg å bo i en piratverden. Bare litt mindre trist
og dramatisk enn den i Pirates Of The Caribbean. Ikke noe negativt
til den verdenen, den er knallbra, men jeg kunne ikke tenkt meg
å levd i en slik. Som de spør om i Redhead Gingerbread: hva er ditt
Happy Place? Jeg tror nok mitt Happy Place er en piratverden.

Eksperiment 626

Pappa forklarer hvor viktig det er å vaske bil...

Derfor har vi her 1 stk renere bil enn det den var før.


lørdag 4. april 2009

Eskimo

Tiredness fuels empty thoughts.
I find myself disposed.
Brightness fills empty space
in search of inspiration.

Harder now, with higher speed
washing in on top of me.
So I look to my eskimo friend.
I look to my eskimo friend.
I look to my eskimo friend
when I'm down, down, down.

Rain it wets muddy roads.
I find myself exposed.
Tapping doors, but irritate
in search of destination.

Harder now, with higher speed
washing in on top of me.
So I look to my eskimo friend.
I look to my eskimo friend.
I look to my eskimo friend
when I'm down, down, down.

Kosketa minua - Touch me.
Älä käsilläsi - Not with your hands.
Vaan niin että tunnen sinut - But so that I feel you.

Halaa minua - Hug me.
Älä käsilläsi - Not with your hands.
Mutta sielussasi - But within your soul.
Minä kaipaan eskimo-ystävääni - I miss my eskimo friend.

When I'm down, down, down.
When I'm down, down, down.
When I'm down, down, down.

Dette er en fantastisk låt av Damien Rice.
Jeg er så glad for at den har blitt laget,
for at den eksisterer.
Det er som om den fyller igjen et hull i sjelen min.

Hvordan å pakke inn en gave korrekt

er noe jeg kan. Men å knyte på bånd er verre.

"Og her er hvordan Harald pakket inn julegaven:
Nei, nei, Harald. Slik skal man da ikke pakke inn en gave.
Her kan man jo tydelig se at det er en innrammet, presset kvennastut,
plukket på den søndre siden av en li i Rindal. Nei og nei, slikt går ikke!"

Og her er det jeg egentlig skulle poste:

Min søster har snart gebursdg, og hun er en ekte narsissist.
Fra meg får hun leggings, som det forresten var jævlig
vanskelig å finne. Ikke faen om jeg skal kjøpe noen
strømpebukser eller tights og lignende til noen jente igjen!

Det er drritt!

Hun får også That 70's Show Sesong 1.
Da gjenstår bare sesong 2, 3, 4, 5, 6, 7 og 8.
En plass må man begynne...

Vrøvl og frekke knekter, DEL 1

Satt her og tenkte på det å feire bursdag. Hvertfall å feire sin egen...
Når du tenker over det, så er det litt
egosentrisk og narsisstisk.
Man feirer at man ble født, og man får med andre folk på
å feire det også.


Nå er det jo selvfølgelig fantastisk morsomt å feire bursdag,
det er ikke det, men jeg føler, hvis vi tar eksempel i min,
at det blir mer verdt å feire min bursdag hvis jeg ikke er der.
At vennene mine feirer bursdagen min uten meg.
Det blir som om at jeg blir minnet, selv om jeg er i live.

Så jeg lurer på om jeg ikke skal feire at jeg blir 20.
Så får vennene mine heller selv velge om de vil feire meg eller ikke.

fredag 3. april 2009

No Phale For 5-5-3

I det siste så har jeg satt meg inn i en forfatters verden.
Dette med å skrive bok. For jeg har intensjoner med å gi ut
hvertfall én bok i løpet av livet.


Jeg har satt meg inn i dette med å formulere setninger,
effekten ved å skrive setningen sånn istedet for slik,
avsnitt, lengde på setninger, kapitler etc, etc, osv, osv.


Jeg har kommet frem til at det ikke er enkelt.
For ikke bare skal man formulere korrekt. og alt det der,
men man skal jo også ha en god historie, karakterer,
bakgrunnshistorier til hver karakter, små historier og handlinger
som spretter inn her og der, og forsatt holde driven. Holde leseren
interessert hele føkkings jævla veien.


Ta f.eks Stieg Larssons "Menn Som Hater Kvinner."
Her drar han inn et familietre på over hundre stykker, hvor vi går
nærmere inn på rundt tjue av dem, og boken har lange dialoger som
utfylles med ny info hele tiden. Det er meget, meget sjeldent at
noe blir gjentatt. Sykt mye omfattende bakgrunnsstoff,
og sykt mye planlegging før selve boken blir skrevet.

Poenget mitt her er hvertfall at boken inneholder mye mer enn
det som trengs, og det blir ikke kjedelig. Kan hende man sitter og venter på
at man skal komme nærmere selve hovedhandlingen, men man kjeder seg ikke.
Og så er boken på 553 sider. 553 sider uten overflødig info.
Det krever litt. Og han nailer det.


He does not phale.
Phale he does not.

Yet You Have Written

many pages since you came here.

Tommy Tokyo ville ha vært stolt av meg.
Jeg har nemlig skrevet et særemne om
ham og Starving For My Gravy, på 16 sider.

Jeg satt oppe til 4:40 i natt til idag.