Tid kan brukes til bedre ting

La det være deg

Bla, bla. Mange katt og leser, selv jeg, har spurt, og ja de sier.
Leser mange nå også, men det tror jeg går greit.
Følelser får mange til å synge,
noen om død, andre om blomster, de fleste om sex, men skjult.

Liker å ha, men tar med likevel. Ingen kan gjøre det nå. Post.
Flere dager med ingen andre. Syvsover leser feil i romskip!
Ingen andre enn jeg kan være den jeg sier jeg er,
lik som noen andre kan kun si at de er den de sier at de er. Spytt! Faen!
Nå kan du tenke på det nå. Nei, og nei. Og for en teit oppgave.
Bryr meg langt opp i ræva.
Så jævlig unødvendig å få en oppgave hvor man må
ta for seg over 20 år med musikkhistorie.
Greit at faget er MUP, men det får da være grenser for hvor langt tilbake,
og fram i tid man skal grave i møkka for å lete frem grunnlaget for dagens musikk.
Og oppgaven er jo så dårlig formulert. Drritt!
Jeg hater den, og har planer om å bare sitte her og ikke gjøre en jævla dritt,
frem til jeg må levere og stikke herifra.
Da kan jeg ta og sette ned, og likevel ha mat, men det skjer jo likevel,
så man trenger ikke paraply mot sola.
Parasoll er greit, men da må man ha en god stol.
Det liker jeg. Liker også sex. Veldig godt.
Kom, så går vi bak huset. Der kan vi ha det fint.
Bare du og jeg. Digresjon i sengen. Fra en stilling til en annen. Støy.
Fra stønn, av glede. Maken til oppsett har jeg aldri, men det har du og!
La oss le. Det blir bra. Jeg sover alene. Det liker jeg ikke. Barna bråker i gaten.
Ødelegger den blå Volvoen av plast, som en gang var min.
Himmel. Himmelblå. Himmelen.
Jeg skal vise deg himmelen. Det blir bra det. Så kan vi elske igjen.
Mellom alle skyene, leke med hverandre. Utforske. Bare oss to. Tenk deg det.
Ingen andre.
Og stormen kommer som en knusende kraft, men lar oss være,
for vi er i live, og er én. Det kan ingen ta fra oss.
Jeg savner å være med noen. Få lov til å beføle.
Kjenne liv i håndflaten.
Ta det med meg til en annen verden, og leve under tretoppene for meg selv,
men likevel være hos en person som opplever det samme som meg.
Det blir fantastisk det.

Bla, bla. Mange katt og leser, selv jeg, har spurt, og ja de sier.
Leser mange nå også, men det tror jeg går greit.
Følelser får meg til å synge, om død, blomster, og sex.
Aldri skjult. Ikke med deg.
Å, vær så snill, la det være deg.