Jeg liker ikke å høre min egen puls.
Å ligge på senga når det er helt stille,
og alt man hører er doffdoff, doffdoff, saktere og saktere.
Jeg blir litt stressa av å høre min egen puls.
Har noia for å skulle kunne høre at den stopper.
Om det er mulig å høre sitt eget hjerte stoppe,
det vet jeg ikke noe om. Men om det går,
så har jeg ikke særlig lyst.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
En annen ting er å se inn i sine egne pupiller å se dem utvide seg. for det gjør de.
SvarSlettja, det gjør de. Redd for at de skal utvide seg for mye, bli for store, få for mye kraft, og suge alt til seg? For de er jo sorte hull.
SvarSlettjeg vet. pluss at de utvider seg helt når man dør. redd for at de skal strekke sed helt ut i intet
SvarSlettDenne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettdet var egentlig jeg som skrev det over (det slettede, men jeg la ikke merke til at jeg var på en annens profil)
SvarSlettDet som sto på det forrige:
...strekke seg helt ut i intet, og konsumere liket...