Front At First

Om man skulle forfalle og dø ut, eller kanskje når,
så er det viktig å bli husket.
Og det er det jeg jobber med nå.
Ordne et band, lage musikk, sørge for at navnet mitt
ligger i andre menneskers hode, sørge for at navnet mitt
blir nevnt i samtaler som andre kan ha glede av, ikke
nødvendigvis samtaler i enighet, man kanskje krangler
hvor folk lærer noe om en annen, slike samtaler.
Det er viktig, og man kan aldri begynne for tidlig.

Foreløpig heter vi Open Hope, men vi funderer på noe annet.
Open Hope har en slags White Metal-klang til seg.
Det er nei-nei, fy og skam.
Vi har også fått gogo for å spille inn musikkvideo på Munkholmen.
Utrolig nydelig plass. Jeg vil bo på en øy, bygge meg en kopi av
Munkholmen, for plassen er så magisk. Det hadde vært fette bra!

Vi lager bra musikk. Masse energi.
Headbanging med rom for naah.

Jeg tror jeg er forelsket. Problemet er bare at hun er opptatt,
så jeg er nå i en slags "avvenningsprosess". Det suger.
Men sånn er det nå bare. Man kan ikke vinne hver gang.

My roommate/roomie småsnorker og plystrer gjennom nesa,
at this very moment. Det e fette vittig!