Yes, I Am A Dreamer

Det startet med at jeg sto på siden av en båt. På sånne stenger
på siden, som gjør at man kan få flyttet seg langsmed båten.
En svart mann lå og kavet i vannet, men jeg var for høyt
oppe til å hjelpe ham. Like ved båten lå en hai, og lenger ute
var det en spekkhogger som patruljerte. Mannen var også skutt
i venstre skulder, og blødde noe sykt, så haien måtte jo
ha oppdaget ham. Men det hadde den altså ikke gjort.
Han svømte rundt båten, til andre siden, før han svømte tilbake
igjen, og fikk et adrenalinkick som gjorde at han fikk klatret opp
på siden av båten, ca. 2 meter unna meg.
Båten gikk nå plutselig løpsk, og vi måtte styre den ved å lene
oss framover og bakover. Vi var på vei mot et skjær, men vi fikk
båten til å ta en doughnut, slik at vi kom oss unna skjæret.
Vi jublet og hyllet hverandre for bra utført doughnut.

Så var vi plutselig i en mangroveskog, på en sumpbåt,
og han fortalte meg at for å komme gjennom de levende lianene
der borte, så måtte vi kjøre noe helvetes fort.
Kort sagt; no problemo.

Så var den svarte mannen borte, og jeg var plutselig en soldat
hjemme på militærbasen. Der sto jeg og pratet med de andre menige.
Så var vi på et militærsykehus/-mentalsykehus.
Vi ble fortalt av direktøren diverse om hvordan det var å
oppholde seg på dette sykehuset. Etter å ha fått personlig
info, gikk vi ut hver for oss, jeg og en annen vi kom ut samtidig,
og i bunnen av trappen sto det en fyr i fin, sort dress. Han hadde
halvlangt, rødt, krøllet hår, og han sto med en kniv i hånden.
Han spurte meg om jeg het Woodlow. Jeg sa nei, og fikk lov til
å passere. Så ledet trappen plutselig til et underjordisk parkeringshus.
Der møtte jeg alle de andre menige, og spurte om hva som kom til å
skje med menig Woodlow. Ingen sa noe, og jeg skjønte da at han
skulle bli drept. "Men vi kan da ikka bare stå her og se på!",
sa jeg, før jeg løp tilbake, etterfulgt av en menig til.

Så var vi plutselig inne i en kontorbygning. Jeg løp bort til en
kontorpult, hvor jeg fant den rødhårede mannen, stående over
Woodlow, som var stukket 4 ganger i mageregionen. Jeg ble så
forbanna at jeg begynte å banke opp den rødhårede mannen,
som nå hadde blitt gjort om til en CD-ROM. Jeg slo den mot
pulten, tråkket på den, begynte å gråte, satte meg ned i stolen,
og damen som jobbet ved pulten kom og ba meg om å
fortelle alt. Jeg gjorde det, og hun kom fram til at jeg burde få
perm.

Så var drømmen tilbake på militærbasen, og folk sto og
introduserte seg, og fortalte at de skulle være med i
"A Tumpy Talentine Squad".
Så sa ei dame: "Nå heter det vel My Bloody Valentine!"

The End.