Åtte måneder

I går skulle egentlig Ida og jeg ha feiret vår 8-månedersdag,
men siden jeg måtte jobbe til 22:00 i går ble ikke det noe av,
ettersom vi bare fikk 30 min å være sammen på.
Da jeg dro igår var det en litt spent stemning, og idag skal
vi prate sammen. Jeg vet ikke hva som kommer til å skje,
men jeg gleder meg ikke.
Eller, altså, jeg gleder meg jo til å se henne igjen,
men jeg gleder meg ikke til et potensielt utfall.
Jeg tror det kan være min feil. Jeg kommuniserer for dårlig.