Trøndertun, kom redd meg igjen!

Nå kjenner jeg virkelig at jeg savner Trøndertun.
Å være hjemme, med foreldre som betaler alt, og lager mat
og ditten og datten, gjør at jeg mister følelsen av selvstendighet,
på ett vis. Jeg hater det. På Trøndertun mått jeg i hvertfall ta initiativ selv.
Og så maser de noe så jævlig. Herregud!
Om de bare kunne stolt på meg littegrann, så hadde alt vært så
jævlig mye bedre. Jeg får ikke lov til å kjøre bilen og parkere den
fra meg en gang, for de er for redde for at jeg skal sette meg fast,
nå i disse dager hvor det snør. Ja, men faen, jeg kan da å kjøre bil,
jeg hadde oppkjøring og alt sånn drit når det var vinter, er det et
føre jeg kan å kjøre på så er det vinter. Paranoid er jeg òg, redd for å dø,
følger dobbelt så mye med som ellers...

Jeg blir så lei.
Trøndertun, kom redd meg igjen!