der oppe med alle ildfluene, og som danner et bilde vi kan slippe
løs fantasien i. Og når den da også er dekket av skyer, da koser
jeg meg. Som på dette bildet her. Jeg ser så mange forskjellige
ansikter, så mange forskjellige matretter, så mange forskjellige ting,
jeg orker nesten ikke begynne. Som den første daten jeg hadde med Ida.
Da lå vi på et pledd i parken og stirra på himmelen og skyene, og jeg så så
mye rart at Ida ble redd hun hadde truffet på en person som var helt
klin kokos i hodet. Og jeg er nok klin kokos i hodet.
Men bare like mye som alle andre.
Klin kokos er for lite brukt for tiden. La oss innføre det igjen.
Hva er ditt syn på himmelen?
Det er ingenting som er finere enn solnedgang og skyer sammen.
SvarSlett