Oftere og oftere så føler jeg meg alene. Mer og mer.
Jeg savner den tiden da jeg kunne dele alt med noen.
Da jeg betydde noe veldig spesielt for en person.
Da denne ene personen var hele verden for meg.
Jeg føler det på meg. Hele tiden.
Jeg er ikke skapt for å være alene.
Livet mitt er til for å deles med noen.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar