Trøndertun, kom redd meg igjen!

Nå kjenner jeg virkelig at jeg savner Trøndertun.
Å være hjemme, med foreldre som betaler alt, og lager mat
og ditten og datten, gjør at jeg mister følelsen av selvstendighet,
på ett vis. Jeg hater det. På Trøndertun mått jeg i hvertfall ta initiativ selv.
Og så maser de noe så jævlig. Herregud!
Om de bare kunne stolt på meg littegrann, så hadde alt vært så
jævlig mye bedre. Jeg får ikke lov til å kjøre bilen og parkere den
fra meg en gang, for de er for redde for at jeg skal sette meg fast,
nå i disse dager hvor det snør. Ja, men faen, jeg kan da å kjøre bil,
jeg hadde oppkjøring og alt sånn drit når det var vinter, er det et
føre jeg kan å kjøre på så er det vinter. Paranoid er jeg òg, redd for å dø,
følger dobbelt så mye med som ellers...

Jeg blir så lei.
Trøndertun, kom redd meg igjen!

Jeg vil bli begravd et sted på Cydonia

Dagene går utrolig sakte for tiden.
Jeg kjeder meg noe abnormt.
Jeg har enda ikke kommet inn i dette vi kaller julestemning.
Og slik det ser ut tror jeg ikke jeg kommer til å gjøre det heller.
Noe som egentlig er greit, for det er ikke lenge igjen til januar,
og jeg gidder ikke bruke denne siste, lille tida på å gå til anskaffelse av det.

Jeg savner tunet! Jeg har lite lyst til å være hjemme for tiden.
Jeg er drittlei av å være i denne kjedelig byen hvor ingenting skjer.
(Hvis det er noe som skjer så er nok grunnen til at jeg ikke er der
fordi ingen forteller/har fortalt meg).

(foto: no idea, men jeg tror det er Johanne Vaagland).

Soaring

Hørte på noen gamle sanger.
Fant denne her.

As we soar above ancient temples and undiscovered land,
you smile the sun and moon while you hold my hand.
And it feels so good, exactly how it should.
I don't want this to end.

I'll breathe you in, let my life begin
in reverse, just one more time

'cuz I'll be soaring here forever.
Going mad in my own world.
And I'll be loving you forever,
'cuz you're with me in this world.

As we soar above giant oceans and volcano islands,
we have to throw rubber ducks at the bad guys
'cuz if we don't the entire world will die.
I don't want this to end.

I'll breathe you in, let my life begin
in reverse, just one more time.

'Cuz I'll be soaring here forever.
Going mad in my own world.
And I'll be loving you forever,
'cuz you're with me in this world.

I'll be soaring here forever.
Going mad in my own world.
And I'll be loving you forever,
'cuz you're with me in this world.

I'll be soaring here forever.
Going mad in my own world.
And I'll be loving you forever,
'cuz you're with me in this world.

The JCB

I Am A Loser, And Bound To Be One

Var ute og drakk ikveld.
Skulle ønske jeg ikke var det.
Det sugde. Har aldri følt meg så lavt.

Jeg hater meg selv.

Jeg kommer aldri til å kunne høre på Damien Rice igjen
uten å gjennomgå et helvete.

Hematt tell jul

Så er det faen meg jul igjen.
Gaver skal kjøpes, hus skal pyntes, og ute skal det fryses.
Bilen er fortsatt ikke solgt, og jeg savner allerede tunet.

Søstersen og jeg skal lage en klin kokos-video som hun skal ta med
tilbake til Oslo og gi til en filmdude på skolen sin.
Hmm, hva slags fanteri skal de små trollene finne på nå?

Den 29. skal The JCB ha en liten konsert i
trommerommet på Atlanten.
Det skal bli gøy. Spille gamle sanger. Møte gamle kjente.

Hjernen min snurrer litt for tiden, men uten en grunn.
Jeg tror jeg hoppa av karusellen uten å ha vært på den.